Fra 1988 til 1991 lagde Dawoud Bey en serie portretter av afroamerikanere ute på gata i ulike amerikanske byer. Han brukte et storformatkamera på stativ og en spesiell positiv/negativ Polariodfilm som skapte både et polaroidbilde og et gjenbrukbart negativ, og han spurte et tverrsnitt av befolkningen i disse samfunnene om å posere for ham. Slik skapte han et rom for egenpresentasjon og opptreden i gatene, i det urbane miljøet. Som en del av hvert møte ga han hver enkeltperson et lite svarthvitt polaroidbilde av dem selv, som en måte å gjengjelde tjenesten, og gi noe tilbake til de menneskene som hadde tillatt ham å ta deres portretter. De resulterende portrettene trosser stereotypier mht rase, og viser de svarte subjektene i all sin psykologiske, rike, kompleksitet, der de presenterer seg selv åpent og intimt imot kameraet, tilskueren og verden. 

Inkluderer et essay av Greg Tate.