"Hele familien min, som jeg ser invertert i det matte glasset, vil dø en dag. Dette kameraet, som reflekterer og fryser bildene av dem, er egentlig et redskap for å arkivere døden." - Masahisa Fukase

I tre generasjoner drev Fukasefamilien et fotostudio i Bifuka, en liten provinsby i den nordlige japanske provinsen Hokkaido. I august 1971, i en alder av 35, vendte Fukase hjem igjen fra Tokyo, hvor han hadde bodd siden 1950-tallet. Han skjønte at Fukase fotostudio, som hans yngre bror ledet driften av, sammen med det økende antallet av, og alderen på, familiemedlemmer, utgjorde det perfekte emne for en serie portretter. Mellom 1971 og 1989 brukte han stadig failiestudioet, et storformat Anthony-kamera, og den endrende familiesammensetningen som basis for serien. I tråd med sin stil introduserte han ofte utenforstående modeller og humoristiske elementer for å vise fram den uunngåelige virkeligheten i tiden som går og familiegruppen som minsker. Han fortsatte serien forbi sin fars død i 1987, og helt inntil Fukasestudioet ble nedlagt på grunn av konkurs i 1989, og familien dermed ble spredt.

Boka (Kazoku på japansk) ble utgitt i 1991, og var Fukases siste bok. Den åpner med et bilde av familiestudioet, og de påfølgende 31 bildene er familieportretter gjort i dette studioet, i kronologisk rekkefølge. Boka inkluderer en omfattende tekst av Fukase selv, og et moderne essay av Tomo Kosuga.