Den nord-irske fotografen Hannah Starkey har siden midten av 1990-tallet arbeidet med kvinner, og med måten fotografiet har formet ideer omkring hva det betyr å være kvinne.Hun er kjent for sine iscenesettelser, hvor hun konstruerer portretter av kvinner fra ulike generasjoner, ofte satt i hverdagslig, urban kontekst. Med blikket til en profesjonell flanøse - det kvinnelige kontra til kunsthistoriens klassiske mannlige flanør - avdekker bildene hennes øyeblikk av privat refleksjon, fremmedgjøring, eller sosial interaksjon, som ellers ville gått upåaktet hen; En kvinnes fascinasjon med en annen kvinnes speilbilde, en mors vaktsomme blikk mens hun bærer sitt barn.

Som moderne sjangermalerier drives Starkeys bilder av kjente narrativer, men i dette tilfellet de som spiller på det visuelle språket til ulike fotografigenre - inkludert dagbokaktig fotografi, gatefotografi, dokumentarfotografi, kunstfotografi og motefotografi - for å vise hvordan kvinner representeres i populærkulturen. Som Starkey har sagt, " Jeg mener virkelig at den visuelle kulturen er den siste slagmarken for kvinners likeverdighet og frihet." Fra hennes første iscenesatte fotografier fra Belfast til hennes nylige dokumentasjon av kvinnemarsjen i London i mars 2017, dekker denne boka to årtier av Starkeys inflytelsesrike fotografi, og er en viktig merkestein i diskusjoner om det kvinnelige blikket. Boka inkluderer også et biografisk essay av kurator og forfatter Charlotte Cotton og en oppriktig samtale mellom kunstneren og redaktør og forfatter Liz Jobey.