Denne boka utforsker hvordan vestlig fotografisk praksis har vært brukt som et redskap til å skape eurosentriske og voldelige visuelle autoriteter, og krever at vi gjenkjenner og bryter med de inngrodde rasistiske ideologiene som har farget fotografiet siden dets begynnelse i 1839. Boka øver et skarpt kritisk blikk på den rasepolitikken som er i funksjon innenfor fotografiet, i kontekst av de opphetede diskusjonene omkring rase og representasjon, arven etter kolonialismen, og viktigheten av å dekolonisere universitetet. Sealy analyserer en rekke bilder innenfor og opp mot den voldelige politiske virkeligheten i den vestlige imperialismen, og søker å utvikle nye måter å se på, som bringer Den Andre i fokus.

Boka viser at dersom vi ikke gjenkjenner de historiske og politiske konjunkturene i rasepolitikken som virker innenfor fotografiet, og disses effekt på dem som har blitt kulturelt visket bort, gjort usynlige eller mindre menneskelige av slike bilder - så forblir vi innelukket i den kolonialistiske tankegangens etablerte ortodoksi omkring den rasedefinerte kroppen, underordnethet og menneskelig anerkjennelse. Med detaljerte analyser av fotografier - inkludert i midten av boka - av Alice Seeley Harris, Joy Gregory, Rotimi Fani-Kayode med flere, fra et spenn på mer enn 100 år av fotohistorien.