Luigi Ghirri begynte å skrive om fotografi i det øyeblikket han begynte å fotografere. Disse sekstiåtte tekstene utforsker de samme emnene som det som  er kjernen i bildene hans – temaer som identitet, tid, hukommelse, syn, representasjon, og følelse av sted. Som glupsk leser med en spesiell sans for det eklektiske strekker han seg også ut over sin egen praksis og utforsker fotohistorien i betraktninger av arbeidene til Walker Evans, William Eggleston, Robert Adams og John Gossage, og vever inn referanser til musikere, forfattere og malere. Til sammen utgjør tekstene en uintendert men omfattende behandling av fotografiets historie og teori, og fremfor alt utgjør de en spesiell form for selvportrett.