I 402 e.Kr., etter at invaderende stammer brøt seg gjennom Italias alpegrenser og truet den keiserlige regjeringen i Milano, tok den unge keiseren Honorius den viktige avgjørelsen om å flytte hovedstaden til en liten, lett forsvarlig by i Pos elvemunning; Ravenna. Fra da til 751 e.Kr. var Ravenna først hovedstaden i det vestlige romerske imperiet, deretter midtpunktet i det enorme kongeriket til Teoderik den store og til slutt sentrum for den bysantinske makten i Italia.

Judith Herrin forklarer her hvordan lærde, advokater, leger, håndverkere, kosmologer og religiøse armaturer ble trukket til Ravenna hvor de skapte en kulturell og politisk hovedstad som dominerte Nord-Italia og Adriaterhavet. Mens hun sporer opp livene til Ravennas herskere, kronikører og innbyggere, viser Herrin hvordan byen ble møtested for greske, latinske, kristne og barbariske kulturer. Boken gir en ny beretning om Romas avtakelse, invasjonene fra de gotiske og Lombardiske styrkene, islams fremvekst og splittelsene i kristendommen. Den argumenterer for at det femte til det åttende århundre ikke skal oppfattes som en tid med tilbakegang fra antikken, men snarere, takket være Bysantium, en tid med stor kreativitet. Dette var de formende århundrene i Europa.

Selv om Ravennas palasser har smuldret, har kirkene overlevd. I dem konkurrerte katolske romere og ariske gotere om å produsere en enestående konsentrasjon av spektakulær mosaikk, hvorav mange fortsatt forbløffer besøkende i dag. Boken er rik med illustrasjoner og spesialbestillte fotografier, og baserer seg på de nyeste arkeologiske og dokumentariske oppdagelsene.