Den franske filosofen Alain Badiou tar her et oppgjør med den lingvistiske vendingen i moderne filosofi, slik den formuleres hos Ludvig Wittgenstein. For logikeren og matematikeren Badiou, representerer Wittgenstein en moderne form for sofisme som reduserer filosofiens dypeste anliggender til en serie med esoteriske aforismer. Mot dette holder Badiou fast på filosofien som grunnet på universelle sannheter.