De siste 20 årene har historieforskningen på revolusjoner vært preget av en konservativ, revisjonistisk trend, eksemplifisert ved bl.a. Orlando Figes, Conrad Russell og Simon Schama. Her går en gruppe respekterte historikere til motangrep og kritiserer revisjonistene for ikke å forklare hvorfor revolusjonære bevegelser oppstår eller hva som gjør at millioner av mennesker lar seg bevege til å handle revolusjonært.