Regan Penaluna dagdrømte om de store spørsmålene. På college oppdaget hun filosofi og ble forelsket i dens rasjonalitet, dens abstraksjoner, dens skjønnhet. Det hun etterhvert fant ut av at kvinner var ingen steder i pensum, og feministisk filosofi ble avfeid som marginal, lite seriøs. Helt til Penaluna kom over arbeidet til en kvinne fra 1600-tallet ved navn Damaris Cudworth Masham. Å lese Mashams arbeid var som å strekke seg gjennom tiden: Masham skrev for tre hundre år siden og snakket direkte til henne om kunnskap og Gud, men også kvinners tilstand. Arbeidet hennes førte til slutt Penaluna til andre bemerkelsesverdige kvinnelige filosofer fra tiden: Mary Astell, Catharine Cockburn og Mary Wollstonecraft. Sammen vekket disse kvinnene Penalunas kjærlighet til filosofi på nytt. Hun kombinerer memoarer med biografi for å fortelle historiene til disse fire kvinnene.