Takket være Tittel 9-saker, #metoo og #timesup har debatten rundt voldtekt vært prominent i nyhetsbildet. Men vår tenkning rundt emnet har vært en lang historie, en som kulturkritiker Mithu Sanyal her rekonstruerer narrativet til. Historien spenner fra Lucretia - hvems historiske voldtekt og selvmord sies å være grunnen til den siste romerske kongens fall - og frem til andrebølgens feminister, Tarzan og Roman Polanski. Sanyal demonstrerer at måten vi har forstått voldtekt på, har gjennom tidene vært bemerkelsesverdig konsistent, selv om verden har forandret seg betraktelig. Det er på høy tid for en ny og informert debatt om seksuell vold, seksuelle grenser og samtykke. Hun viser at vår forståelse av voldtekt er nært knyttet til vår forståelse av sex, seksualitet og kjønn. Hvorfor er det slik at vi forventer at ofrene vil bli uopprettelig skadet? Når vi tenker på voldtektsmenn, hvorfor tenker vi på fremmede snarere enn onkler, ektemenn, prester eller kjærester? Og i dagens era med #MeToo, hvordan skal "rettferdighet" se ut?