I 2014 skrev Francis Fukuyama at amerikanske og globale institusjoner er i forfall, at staten er blitt fanget av sterke interessegrupper. To år senere ble hans spådommer utløst av en rekke politiske utenforstående, som har økonomisk nasjonalisme og autoritære tendenser, og som truer med å destabilisere hele den internasjonale ordningen. Disse populistiske nasjonalistene søker direkte karismatisk forbindelse til "folket", som vanligvis er definert i smale identitetsbetingelser som gir et uimotståelig kall til en gruppe og utelukker store deler av befolkningen som helhet.
Kravene til identitet gir mye av det som skjer i verdenspolitikken i dag. Den universelle anerkjennelse som det liberale demokratiet bygger på, har blitt stadig mer utfordret av restriktiv anerkjennelsesformer basert på nasjon, religion, rase, etnisitet eller kjønn, som har resultert i anti-innvandringspopulisme, oppgangen til et politisert islam, det splittede miljøet på mange høyskoler, og den farlige fremveksten av hvit nasjonalisme.

Boken er en advarsel om at vi dersom vi ikke gir en universell forståelse av menneskelig verdighet, vil vi dømme oss til evig konflikt.