Berlin-perioden ble et vendepunkt i Bowies karriere. I 1972 forlot han Los Angeles som en suksessfull artist med album som Young Americans og Station to Station bak seg, men like fullt fullstendig utkjørt av jag og nedkjørt av rockeliv og rusavhengighet. I Berlin forvandlet Bowie seg - mot alle odds i det som var Europas heroinhovedstad - til en syklende og utforskende multiartist; Berlin-livet, med sin dramatiske historie og nye åpenhet, museer og europeiske impulser, samt vennskapet til Iggy Pop, Brian Eno og Tony Visconti, ledet Bowie fram til ny storhet som artist, manifestert i nye kunstneriske triumfer som innspillingen av den legendariske låta Heroes.