«Landey» er en svært utbredt afghansk diktform hvor kvinner alltid har hovedrollen og ofte selv er forfattere. Det er en gammel sjanger som har oppnådd en stor anerkjennelse til tross for sin enkle form og folkelige appell. Det er «den afghanske diktningens perle» (la perle de la poésie afghane), for å sitere en av de første europeiske studiene av diktformen.

Diktene er svært korte, har alltid to verselinjer med henholdsvis 9 og 13 stavelser, og kan minne om japanske haiku-dikt både i sin knappe form og i sitt fyndige uttrykk. Landey-dikt handler like gjerne om hverdagsliv som om storpolitikk, og har lenge vært en av de få arenaer hvor afghanske kvinner kan uttrykke sine følelser og tanker relativt fritt.

I denne boken har Erling Kittelsen, sammen med Parkha Atal og Dewa Wolasmal Babakarkhail, funnet en norsk form å gjengi diktene i. Boken inneholder både landeydikt fra Morgenstiernesamlingen og nyere vers fra Afghanistan og fra det afghanske miljøet i Norge.

​

Boken inneholder også bidrag fra Noorseraj Safi, Rachel Lehr, Jens Braarvig og Amund Bjorsnes