Ali Fitzgeralds studenter er blant de mange som søker asyl i Berlin, som flykter fra land som Syria og Afghanistan. De tegner bilder av erfart vold og forsiktig optimisme: flåter, stridsvogner, blomster og Eiffeltårnet. Gjennom et tiår i Tyskland, opplever hun høydene av de kreative og håpefulle, sammen med de dype depresjonene blant de desillusjonerte. Fitzgeralds grafiske memoarer fletter sammen politisk og personlig forskyvning, og handler om tap, fellesskap og tegningene som binder oss sammen.