I denne essaysamlingen utforsker Natalia Ginzburg både de mundane småtingene og de uungåelige katastrofene et liv kan inneholde, enten hun skriver å miste sin gode venn Cesare Pavese, eller hva som er ugjennomtrengelig med andre verdenskrig, eller hennes forhold til den italienske regionen Abruzzi, hvor hun og hennes første ekteman levde i tvunget residens under fascistisk styre, eller viktigheten av stillhet i samfunnet, eller sitt kall som forfatter, eller til og med et par av noen slitte sko.