Rebecca Solnit argumenterer her for den radikale saken om håp som forpliktelse, og oppfordrer oss til å opptre sådan i en verden hvis fremtid alltid vil være usikker og uviss. Med flere tiår med aktivistisk virke under beltet kan hun si at de positive konsekvensene av våre handlinger ikke alltid umiddelbart blir sett eller er direkte målbare, og at pessimisme og fortvilelse hviler på en uberettiget selvtillit om hva som skal skje videre. 

Boken ble opprinnelig utgitt i 2004, og kommer nå med nytt forord og etterord.