Hiroshi Sugimoto har siden 1970-tallet utforsket ideer omkring tid, empiri og metafysikk gjennom en surrealistisk og formalistisk tilnærming. Han fører konstante samtaler med seg selv, og bruker kameraet som en bro mellom abstrakte spørsmål og det moderne hverdagslivets stille og komiske natur. Om han formelt fotograferer Madame Tussauds voksfigurer og det amerikanske naturhistoriske museets villmarksscener, eller åpner storformatkameraets linse for å fange en to timer lang film i én eksponering, så utforsker han temaer som konsumering, narrativ og eksistens i et rikt og stemningsfullt språk. Denne boka presenterer en undersøkelse av Sugimotos ikonske arbeider, fra hans rolige horisontbilder til hans senere utforskning av lyn og tegning med lys. Den er utgitt i forbindelse med en kommende utstilling i Fundacion Mapfre i Spania, og inkluderer en introduksjon og et essay av skribent og kurator Philip Larratt-Smith, et intervju med Sugimoto og en tekst av den brasilianske kunstneren Iran do Espirito Santo.