Noen amerikanere klinger seg fast til myten om at vi lever i et post-rasistisk samfunn, at valget av den første svarte presidenten var dommedagen for rasisme. I virkeligheten lever rasismen i beste velgående, og den er mer sofistikert og snikende enn noensinne. Dette er en dyp og ofte urovekkende nedtegnelse av hvordan rasistisk tenkning har forskanset seg i det amerikanske samfunn, ikke bare gjennom ignoranse, men gjennom rasjonalisering av urettferdighet i institusjonelle praksiser.