I Argonautene bruker Nelson sitt eget ekteskap med den transkjønnede kunstneren Harry Dodge som utgangspunkt for sine observante og intelligente betraktninger om temaer som kjærlighet, familierelasjoner og kjønnsnormer. Det er en rik og tankevekkende bok, som gir seg i kast med komplekse temaer i et krystallklart og nyansert språk.

Samtidig snur Nelson alle disse kategoriene fullstendig på hodet. Hun har et eksepsjonelt udogmatisk blikk og klarer å belyse kjente tema fra nye sider i et språk som flyter utvunget mellom en rekke tema.

Maggie Nelson har gjort seg bemerket ved å skape seg en egen essayistisk sjanger som beveger seg fritt mellom det selvbiografiske, det filosofiske og det poetiske. Hun skriver så å si sjangeruavhengig, og gjerne innenfor flere sjangre i samme tekst. Argonautene er i så måte et stjerneeksempel, der de forskjellige stilnivåene beriker både analysen og leseopplevelsen.