Alt for ofte er fokuset til mainstream-feminisme på de økende privelegiene for de få, enn på den grunnleggende overlevelsen for de mange, mener forfatter Mikki Kendall. Å imøtekomme grunnleggende behov er en feministisk sak. Tilgang på utdannelse, det daglige brød, og retten til en lønn en kan leve av. Kampen mot rasisme, diskrimineringen av dysfunksjonelle, og transhat er alle feministiske saker. Hvite feminister sliter med å se hvordan rase, klasse, seksuell legning og dysfuksjonalitet går i ett med kjønn. Hvordan kan feminister stå sammen i solidaritet som en bevegelse når det er store sannsynligheter for at noen kvinner undertrykker andre?