I denne boken fortsetter Sara Ahmed arbeidet hun begynte i "The Promise of Happiness and Willful Subjects" ved å ta opp ett eneste ord - i dette tilfellet, ordet bruk [use] - og går i dybden av dette ordet. Hun viser hvordan ordet ble assosiert med liv og styrke i biologisk og sosial tankegang fra det nittende århundre, og tar i betrakning hvordan utilitarisme tilbød et sett pedagogiske teknikker for å forme individer ved å lede dem mot nyttige mål. Ahmed utforsker også hvordan rom blir begrenset til noen bruksområder og brukere, med spesifikk henvisning til universiteter. Hun bemerker imidlertid potensialet for skeivt bruk [queer use]: hvordan ting kan brukes på måter som ikke var ment eller av de de ikke var ment for.