Denne boka ble først selvutgitt av Paul Graham i 1985. Bildene er tatt i venterom og korridorer på sosial- og arbeidskontor rundt omkring i Storbritannia. Den dokumenterer de lange ventetidene, køene og de dårlige forholdene i et overbelastet system, og formidler på en sterk måte vanskelighetene folk opplevde. Graham ble nektet offentlig tillatelse til å gjøre dette arbeidet, så bildene ble tatt diskret, vanligvis uten å se gjennom kameraet. Dette resulterte i en romlig desorientering som bare understreket hvordan nøden satte den sårbare befolkningen ut av balanse. Arbeidet sjokkerte mange da det ble publisert - ledende Magnumfotografer var opprørte over fargebruken i en klassisk dokumentarisk tematikk som dette, mens andre feiret hvordan det sto med ett bein i aktivismen og ett bein i kunsten. Det ble stilt ut både på fagforeningskonferanser og i Museum of Modern Art, New York. 

Utgaven er signert på et ekstra innlimt bilde bakerst i boka.