Oxford-professor John Carey spør "hva er poesi?" Hvis musikk er lyd som organiseres på en bestemt måte, er poesi en måte å organisere språket på. Men det er et særskilt spårk, et språk laget for å bli husket og validert verdifullt. Det er slettes ikke alltid det fungerer, gjennom århundrene har hundretusenvis av dikt blitt glemt. Denne boken handler om noen av de diktene som ikke har det. Carey forteller historien bak noen av verdens største, mest anerkjente dikt, fra det eldste overleverte diktet vi kjenner (nesten 4000 år gamelt) til vår egen samtid. Forfatteren ser på poetene som hadde kraft til å forandre måten verden ble forstått, som Dante, Chaucer, Shakespeare, Whitman og Yeats. Han ser også på moderne poeter som Derek Walcott, Marianne Moore og Maya Angelou og spør i tråd med dem: "Hva er det som gjør et dikt "stort" i utgangspunktet?" Casey belyser poesiens vel av rikdom og variasjon - og skriver frem den elusive kvaliteten som kjennetegner den største poesien vi kjenner.