Dette er Clarice Lispectors tredje roman, oversatt til engelsk for første gang, sytti år etter originalutgivelsen. En historie om ei ung jente, og den byen hun avdekker med blikket sitt.

Lucrecia Neves er gifteklar, og beilerne hennes er tiltrukket av hennes glorete nestenskjønnhet, som står i stil med den røffe småbyen hun bor i. Sivilisasjonen er på vei inn i denne byen, hvor ville hester fortsatt streifer. Lucrecia temmes av ekteskapet, og byen jager bort hestene, og mens byen streber etter sitt høyest oppnåelige mål - en viadukt - inntar den stadig mer storbyaktige manerer - som Lucrecia, med sine vulgære ambisjoner, også higer etter. Men det er nettopp via denne kvinnens overfladiskhet - hennes identifikasjon med sin mors pyntegjenstander av porselen - at Lispector skaper en dyp og gåtefull meditasjon over "tingens mysterium".

Boka er skrevet i Europa, rett etter Lispectors eget ekteskap, og er en forsøksarena for det intrikate språket og de radikale ideene som karakteriserer henne og gjør henne til en av sitt århundres aller største forfattere - og en ironisk ode til tingenes tiltrekning.