Etter de overveldende grusomhetene i første halvdel av det 20. århundre, beskrevet av Ian Kershaw i sin tidligere bok som å ha gått "til helvete og tilbake", tok årene 1950 til 2017 til fred og relativ velstand for mesteparten av Europa. Enorme økonomiske forbedringer forvandlet kontinentet. De katastrofale verdenskrigene trakk seg tilbake til en stadig fjernere fortid, selv om den lange skyggen fortsatte å forme mentaliteter.

Europa var nå et splittet kontinent, som levde under atomtrusselen i en periode som var fylt av angst. Europeerne opplevde en "berg-og dalbanetur", i den forstand at de både ble kastet gjennom en rekke hendelser som truet til katastrofe, men også i det at de ikke lenger var ansvarlige for sine egne skjebner: store deler av perioden reduserte USA og Sovjetunionen europeerne til hjelpeløse figurer, hvis skjebner ble diktert for dem, avhengig av den kalde krigens tilfeldigheter. Det var, etter de fleste definisjoner, slående suksesser - Sovjetblokken smeltet bort, diktaturene forsvant og Tyskland ble vellykket gjenforent. Men påskyndende globalisering førte til nye skrøpeligheter. Konsekvensen av sammenslående kriser etter 2008 var den klareste advarselen til europeerne om at det ikke var noen garanti for fred og stabilitet.