En familie i New York pakker bilen og setter ut på en biltur. En mor, en far, en gutt og en jente. De er på vei mot Apacheria, regionene som før var en del av Mexico. De kjører i timesvis gjennom ørken og fjell, stopper på veikroer når de er sultne og sover på hotellene langs veiene når det blir mørkt. Den lille jenta forteller absurde "bank-bank"-vitser og får dem alle til å le. Den lille gutten belærer resten og korrigerer dem når de tar feil. Moren og faren snakker nærmest ikke med hverandre. De vet ikke at dette er den siste turen de noensinne vil gjøre sammen.

Samtidig er tusenvis av barn på ferd nordover, mot den Nord-Amerikanske grensen fra Sentral-Amerika og Mexico. En bestemor eller tante har pakket en ryggsekk for dem, lagt ved bibelen, en leke, noe rent undertøy. De har møtt på en prærieulv, og en mann som snakket røft til dem og skremte dem. De krysser en elv ved hjelp av en gummislange og går i dagesvis mens de sparer på den maten de har. Så klatrer de på et forbipasserende tog og reiser ustødig videre på vogntaket. Ikke alle vil nå grensen.

Lusiellis roman blir dermed en mangefasettert historie, en bevegende, sterk og viktig fortelling om hva det vil si å være menneske i en ikke-menneskelig verden.

Valeria Luiselli, som bor i New York, har vunnet en rekke litterære priser.