I sin karakteristiske suggestive punktvise, nesten fragmentariske stil forsøker Wittgenstein å sirkle inn en fargebegrepenes logikk, men uten å binde det sammen i en vitenskapelig fargelære a la Goethe. I motsetning til fenomenologene er han opptatt av de forskjellige fargenes egenskaper, som han allikevel knytter til deres fremtreden i konkrete situasjoner. Mesteparten av boka er skrevet i hans siste leveår, og knytter an til hans ideer om språkspill. Bok nr. 3 i Pax' Artes-serie.