Amalie Skram stilte tre krav til en forfatters virke: Hun skal vise sannheten, skrive med medfølelse, og forsøke å forstå. Merete Morken Andersen tar henne på alvor i denne boken. Gjennom fem temaer, frihet, slekt, kjærlighet, galskap og død, fletter hun sammen brev, dagbøker, romaner og malerier, og skaper en polyfonisk collage, som veksler mellom ulike fortellergrep og fortellerstemmer. Ofte skyver hun Amalie Skram vekk fra scenen, og slipper andre til. Men målet er det samme. Å få verden til å tre frem, slik at det skal bli mulig å få øye på det store bildet.

Som nasjon og folk er vi formet av en rekke historiske øyeblikk. De kan virke samlende, som OL på Lillehammer, eller splittende, som de to EU-kampene. De gir oss felles referansepunkter, som Oddvar Brås stavbrekk eller Rekdals straffe i Marseille. Men hva med de øyeblikkene som ikke umiddelbart glir inn i historiebøkene?

Sverre Gunnar Haga leverer med dette en alternativ norgeshistorie. Eller snarere, en rekke norgeshistorier som ikke alle er en del av vår kollektive bevissthet. Noen av dem springer ut fra oppveksten hans på Averøya på 70- og 80-tallet. Andre løfter fram vesentlige, fornøyelige eller overraskende hendelser i Norge etter krigen. For hva var egentlig den politiske virkningen av at Erna viste fram sitt rotete hjem før valget i 2013? Hvorfor har ingen slått Kristen Fløgstads lengderekord fra 1973? Og hva var det som skjedde da NRK-kjendis Per Hafslund nesten ble kvalt av en slimål?

Samlet forteller disse øyeblikkene en større historie om Norge og om folket som bor her. Hvem er vi, og hvor er vi på vei?

Mens verden rundt oss stadig blir mer avansert, blir vår forståelse av det digitale stadig mindre. I realiteten er vi fortapt i et hav av informasjon, der de med makten utnytter vår mangel på digital forståelse, algoritmer tar valg for oss og kunstig intelligens styrer våre finansielle valg. I denne boka utforsker forfatteren kunst, teknologi og informasjon ssystemer fra et historisk perspektiv for å danne et bilde over de mørke skyene som er i ferd med å dannes i en digital hverdag.

En lettlest historie over Storbritannias sterkeste kvinner, fra de som allerede er velkjente navn som Emmeline Pankhurst og Beatrice Webb, til de mer obskure som motorsykkelfører Beatrice Shilling, eller  Dorothy Lawrence, krigskorrespondenten under første verdenskrig som måtte gi seg ut for å være mann.

I denne boken forklarer Olusoga hva som skjedde med kunsten i oppdagelsestiden , når sivilisasjoner møtte hverandre for første gang. En tid med både erobring og ødeleggelse, men også gjensidig nysgjerrighet og utveksling av både ideer og varer. I andre del av boken tar han for seg samme tematikk etter den industrielle revolusjon og mot nyere tider.

Første bind i serien Kongenes tid. Olav Haraldsson (ca. 995-1030) åpner denne storslagne og ambisiøse fembindsserien om Norges store viking- og middelalderkonger. 
På begynnelsen av 1000-tallet raste maktkampen om herredømmet i landene rundt Nordsjøen. Angelsaksernes konge, Æthelred, var herre over et England som var rikt på gull og sølv, men også ustabilt og fullt av egenrådige stormenn. Fra Danmark forsøkte den unge danekongen Knut å erobre hans land, og risikerte hele sin framtid i forsøket. Midt mellom dem sto den ambisiøse norske vikingkongen Olav Haraldsson, en mystisk skikkelse som etter sin død skulle bli til Olav den hellige. Han hadde sin egen agenda. 
Tore Skeie spenner opp det store lerretet og tar leseren med på en forrykende ferd gjennom den turbulente perioden da vikingtiden var på hell og kongeriket Norge var i støpeskjeen. Mens krigsherrer manøvrerte, allierte byttet side og store sølvskatter skiftet hender, bredte vold, brutalitet og ødeleggelser om seg. Samtidig spredte kristendommen seg i de nordiske landene og skapte langsomt en ny samfunnsorden. Hvitekrist gir et friskt blikk på norgeshistorien, hvor vikingtidens mennesker og begivenheter løftes opp og ut av sagaene og inn i større europeiske kontekster og sammenhenger. 

Mannemenneske er 23 portrett av menn, eitt kapittel for kvar mann, der alle er anonymiserte. Og Aksnes får mennene i tale, får gitt dei ei stemme som får brakt deira indre monolog ut i det offentlige. For kva tenkjer eigentlig mannen innerst inne? Enn så høgrøysta menn kan vere, så trenger dei ein stemme som seier det som ikkje blir sagt høgt også. Denne boka er modellert etter ei bok som heter Menn og elskere - kjærlighetens lykke og ulykke, skriven av Åshild Ulstrup. Denne kom ut i 1978, og i tida som har gått sidan den gong har vi hatt en likestillingsrevolusjon. Det var same år som vi fekk både likestillingslova og lova for sjølvbestemt abort. Så korleis ser eigentleg biletet ut 40 år seinare? 

En samling tekster av ekstraordinære kvinner, fra skuespillerinner i Holloywood til tenåringsaktivister. Alle forteller om sitt personlige forhold til feminismen. Boken er morsom og overraskende og satser på å byge bro mellom "hashtagfeminisme" og "skolefeminismen" ved å gi kvinner fra alle lag mulighet til å fortelle hva de selv føler om feminisme.