Med Dette er et stille sted kommer for første gang et utvalg fra alle diktsamlingene Dahl har utgitt, siden han debuterte i 1988. En betydelig del av boken består av dikt fra de skjellsettende samlingene Antecedentia (1995) og Min tredje muskel (1999), og den bejublede syklusen av kjærlighetsdikt Vi har aldri vært her før (2011).

Etterord av Rune Christiansen.

Hva vil det si å være en av verdens største kunstnere? Hva var det med Munch som skilte ham ut fra hans samtidige, og som gjør at vi fortsatt ser på hans kunst og snakker om den? Karl Ove Knausgård nærmer seg Munchs bilder i et forsøk på å finne ut hva som stod på spill i dem, og på hvilke måter de lever videre i kulturen. Han oppsøker noen av Munchs steder, og han snakker om Munch med kunstnere og kunstkjennere, men først og fremst skriver han om sitt eget forhold til Munch, aldri langt unna det like grunnleggende som naive spørsmålet om hva kunst er og hva vi egentlig skal med den.

Boken er blitt til i forbindelse med Karl Ove Knausgårds samarbeid med Munchmuseet om utstillingen Mot skogen – Knausgård om Munch, 6. mai–8. oktober 2017

Det ble hvisket i mange familier i Romania om ting det ikke var lov å fortelle om på 1960-tallet. Men for armenerne i Romania var det ikke bare forbudte ting det ble hvisket om. Mange kom fra familier som hadde bodd i landet i flere hundre år, og noen hadde kommet etter 1915. Men alle hadde de noe felles: slektninger og venner som var blitt drept under det tyrkiske folkemordet på armenerne i Det ottomanske riket i 1915.

Hviskingenes bok er deres historie. Om hvor og hvordan de hadde levd. Om deportasjonene og grusomhetene i den syriske ørken i 1915. Om de få som med nød og neppe overlevde, om hvordan noen av dem ble tatt vel imot i Romania og klarte å bygge seg nye liv, og om andre som reiste til Amerika. Om annen verdenskrig og kommunistenes makt.overtakelse, som gjorde at de nok en gang mistet nesten alt de eide. Dette er en bok som med sin enestående dokumentasjon henter fra ukjente fortellinger og setter dem inn i en politisk, historisk og mennneskelig sammenheng.

En forhenværende forfatter ved navn Hallandsås bor på et småbruk, sammen med samboeren Maria. Han er en mangsysslare, han livnærer seg som håndverker, driver et jorddeponi, er vedhøgger, tukler med kølbrenning, i tillegg har han tuskhandlinga si, med gamle bøker, kobber og himlaga tjære. Han tilbringer og mye tid ute i bryggerhuset, hvor han skriver på en evig og intens tekstmasse, som aldri skal publiseres. Men han har en ekkel følelse av at det er noen som sniker seg rundt i teksten hans og retter på setninger.

Snart ni år etter forrige bok, den kritikerroste diktsamlingen Den mest tenkelige av alle verdener, vender Ingvild Burkey tilbake med en sterk og mangfoldig samling fortellinger.

Et underlig redskap består av om lag femti fortellinger som spenner fra det korte og stringente til det fabulerende. Like gjerne som de beskriver en norsk hverdag, er fortellingene lagt til østeuropeiske landskap, amerikanske eller sentraleuropeiske byer og feriesteder, eller de foregår i geografiske strøk og tilstander som virker midlertidige og drømmeaktige. Mange av fortellingene beskriver en virkelighet som er hverdagslig og brutal, gjenkjennelig og fremmed, og med gjenstridige - nesten motvillige - spor av vold og krigserfaringer, eller idyller som er underlig skremmende.

Ingvild Burkeys fortellinger har særegne, akutte måter å stille grunnleggende spørsmål på, som leder til uventede steder, både i verden og i sinnet, hvor det fantastiske og det realistiske inngår nye og overraskende forbindelser.

I ti kapitler utforsker den radikale israelske historikeren Ilan Pappe det han mener er utbredte myter og misoppfatninger om Israel. I den første delen - om Israels historie - går han blant annet i rette med oppfatningene om at Palestina var tomt og at palestinerne firivillig forlot hjemlandet sitt i 1948. I de fire siste kapitlene ser han på myter knyttet til Oslo-avtalen og Gaza-krisen, og spør også om det ikke finnes andre veier å gå enn mot en tostatsløsning.