I
denne boka har spørsmålene én ting til felles: Alle
handler om damer!
Hvor
mange ganger vant Grete Waitz New York Marathon? Hva er tittelen på
Vigdis Hjorths siste roman? Og hvem sa «Jeg elsker champagne, og den
bør være tørr og gratis!»?
Forfatter
Marta Breen har samlet 500 spørsmål i et bredt utvalg av
kategorier. Her finner du alt fra politikk og vitenskap til sport og
kultur. Boka inneholder også spørsmål for barn.
Dette
er quizboka for deg som er lei av at nyhetene, historiebøkene og
quizkveldene domineres av menn. Gjør deg klar til å briljere
med hva du kan om damer – og til å lære litt
mer!
Marine
Le Pen er den mest innflytelsesrike høyrepopulisten i Europa i dag.
I denne boken forteller lederen av franske Front National selv hva som
formet henne og hvordan hun vil endre Frankrike. Fra å være
festglad jusstudent uten interesse for politikk, er hun blitt en eneveldig
partileder, en politiker som kastet sin egen far ut av partiet, for selv
å få muligheten til å bli president i
Frankrike.
Forfatterne
Elin Sørsdahl og Alf Ole Ask har i en årrekke dekket europeisk
og amerikansk politikk. Siden 2001 har de hatt sitt annet hjem i Frankrike.
De har på nært hold sett hvordan velgerne i deres landsby
på få år har beveget seg fra venstresiden i fransk
politikk til Front National på ytterste høyre
fløy.
I
boken Marine Le Pen og høyrepopulismen i Europa analyserer
forfatterne hvilke krefter som har skapt denne politiske bølgen og
hvordan de tradisjonelle partiene har oversett folks engstelse. De viser
oss hva som førte til Brexit og hva som løftet Donald Trump
inn i Det hvite hus. Og sist, men ikke minst, viser de hvorfor det ikke kan
utelukkes at Marine Le Pen en dag kan vinne presidentvalget i Frankrike
basert på sin motstand mot innvandring, EU, globalisering og dem hun
kaller eliten.
Da
Alice Munro ble tildelt Nobelprisen i 2013, hadde hun gjennom flere
tiår skrevet noveller om kvinners og menns hverdagsliv, på
landsbygda, i småbyen og i forstedene. Novellene i denne samlingen er
hentet fra de tre første utgivelsene hennes. Menneskene vi
møter her skildres med hennes karakteristiske varme og brodd, i alle
livets faser. Novellene kretser gjerne om store temaer som
kjærlighet, vennskap og død, samtidig som de dveler ved de
små detaljene, som gir leseren opplevelsen av at det er selve livet
som folder seg ut på boksidene.
Utvalget
er hentet fra Dance of the Happy Shades (1968), Lives of Girls and Women
(1971) og Something I’ve been Meaning to Tell You (1974).
Lasse W. Fosshaug viste med debutromanen Over brua (2013) at han behersker den klassiske arbeiderromanen. I sin andre bok tar Fosshaug proletariatet med seg inn i dystopien.
Alt etter havet foregår på to plan: Vi møter hovedpersonen Ivan Ivanovitsj idet han ankommer vår tid etter en tidsreise fra relativt nær framtid. Han får seg raskt husly på et hotell, jobb på det lokale aluminiumsverket. Alt etter planen. Og mens livet går som vanlig i bygda, med lønningspils på fredager på kinarestauranten, nedbemanning av fabrikken og fotballkamper på TV-en, får leseren vite mer om Ivans liv før han endte opp i en bygd i Norge - og man aner etter hvert hvilken retning den verdenen vi kjenner er på vei.
Alt
etter havet er en bok om de små menneskene i den store historien. Om
enkeltmenneskets rolle i tid og rom. Med en nyskapende blanding av
arbeiderroman og dystopisk sci-fi utfordres leseren til å reflektere
over hvilken rolle teknologien spiller i våre
liv.
Leogrande
tar oss med om bord på skipa under operasjon Mare Nostrum, han hentar
ord opp frå den djupe havbotnen der dei har kilt seg fast og er
skjulte. Han lar oss bli kjende med smuglarar,
barne-båtførarar, og med historiene til dei overlevande etter
båtforlisa i Middelhavet utanfor Lampedusa. Han set ord på det
ubeskrivelege svarte hòlet der rettferda i samfunnet og samvitet
vårt kvar dag går under.
Syv kvinner har havnet i et tomt,
hvitt rom. Tiden slik vi kjenner den, har opphørt. Kvinnene vet ikke
hvor de er eller hvordan og hvorfor de har endt opp her, og for å
forsøke å forstå ruller de opp eget liv. Det hvite
rommet fylles av fortellinger: Performancekunstneren Shlomith fra New York
har brukt kroppen sin som kunstobjekt i et livslangt forsøk på
å iscenesette kvinnelig og jødisk lidelse.
Den russiske regnskapsføreren Polina trenger ikke andre
så lenge hun har bøkene, livets store mysterier og
alkoholen.
Brasilianske Rosa Imaculada har fått nytt hjerte av
en ung gutt, men nærer kanskje for tette bånd til donorens
sorgtunge far. Franske Nina har et godt liv. Hun er ung, vakker, rik,
gravid med tvillinger - og ektemannen bedrar henne.
Den nederlandske
renholdsarbeideren Wlbgis har strupekreft, taleevnen er forsvunnet, og hun
har bare ett ønske: at sønnen skal la henne i fred.
Senegalesiske Maimuna er villig til å strekke seg langt for
å oppfylle drømmen om en modellkarriere i
Vesten. Og Ulrike fra Østerrike er en utforskende syttenåring
med sommerjobb i det som en gang var Hitlers Ørnerede. Det handler
om misbruk og avhengighet, om utferdstrang og hjemlengsel, om fattigdom og
rikdom - og forestillinger om noe annet. For livet som ble levd, hva var
det egentlig?
Oneiron er en fascinerende og dypt original fantasi om sekundene etter døden. I en bevegelig og levende prosa undersøker Laura Lindstedt hva som kan skje når maktstrukturer brytes ned og de stumme gis en stemme.
Poste Restante var den legendariske svenske fotografen Christer Strömholms første fotobok. Den ble utgitt i 1967, og inneholdt 96 bilder og en serie tekstfragmenter og anekdoter basert på et intervju med fotografen. Til tross for en vanskelig start, med blandete anmeldelser og dårlig salg, har Poste Restante blitt en av de mest verdifulle samleobjektene fra midten av 1900-tallet på fotobokmarkedet. Denne fotografiske selvbiografien viser detaljer fra Strömholms store reisevirksomhet rundt i hele verden, i en bok laget som en eksistensialistisk dagbok. Metaforer og visuell tvetydighet brukes i en uavbrutt «stream of consciousness», det urbane settes opp mot det makabre, portretter og gatescener settes opp mot abstrakte fotografiske fragmenter.
Denne nye utgivelsen følger den originale så presist som mulig i både bilder og tekst, og har eksakt samme layout, linjeskift og til og med stavefeil, som originalen.
Dette er den ukonvensjonelle katalogen til
utstillingen “Robert Frank, Books and Films, 1947-2016”; en
spesialutgave av den tyske avisa Süddeutsche Zeitung- i avisas
originale design og format, og trykket på avispapir. Franks ikoniske
bilder presenteres her i en kontekst av hans liv, hans kreative prosesser
og en bredere kulturhistorie. Utstillingen viste Franks bøker og
filmer mot en bakgrunn av fotografiene hans, som ble presentert på en
veldig umiddelbar og rett-på-sak måte: trykka på opp til
tre meter lange ark med avispapir og installert rett på veggen, uten
rammer. Og revet ned av veggen ved utstillingens avslutning; «Nothing
left for the rotten art market!» Katalogen inneholder intervjuer,
essays, brev m.m. og bildesekvenser, og er en upretensiøs og
tilgjengelig trykksak – eller, med Franks egne ord: «Cheap,
quick and dirty, that’s how I like it!»
Carl Schiøtz Wibye, Norges ambassadør til Saudi-Arabia fra 2009 til 2014, frykter for fremtiden. I Terrorens rike beskriver han hvordan en voldelig sekt fra den arabiske ørken har radikalisert islam. Wahhabismen er Saudi-Arabias statsreligion, en ekstremt nidkjær versjon av islam klekket ut på 1700-tallet av Muhammed ibn Abdul Wahhab. Siden den gang har en allianse mellom Al Saud-familien og wahhabienes presteskap holdt landets befolkning i et jerngrep.
I 1932 forente herskeren Abdulaziz al Saud sine områder til et kongerike han ga navnet Saudi-Arabia, oppkalt etter ham selv. Få år senere sprutet oljen i været. Den dramatisk økte oljeprisen på 1970-tallet åpnet for en global utbredelse av wahhabismen, i en propaganda-kampanje av historiske dimensjoner. Resultatet ser vi i etableringen av bevegelser som Taliban, Al Qaida og IS.
I dag regnes Saudi-Arabia som arnestedet for mye av radikaliseringen vi ser i islam, en utvikling som også angår oss i Norge. Wibye går til kjernen av problemet og gir leseren solid bakgrunn for å forstå en av vår tids store konflikter.
Angrepene
på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011 satte terrorisme
og bekjempelse av terrorisme på dagsorden i Norge på en helt ny
måte. Etter et tiår med fokus på Al-Qaida, var dette en
sterk påminnelse om at terrorisme er et mangfoldig fenomen. I mer enn
halvannet århundre har det vært en utfordring for demokratier
å bekjempe denne formen for politisk vold.
Moderne
terrorisme begynte for alvor etter at Alfred Nobel oppfant dynamitten i
1862. Denne nye teknologien gjorde det mulig å drepe eller skade i et
mye større omfang enn angrep med skytevåpen. Når dette
ble kombinert med nye radikale ideologier og en kommunikasjonsrevolusjon i
form av masseproduserte aviser, ble det mulig for små grupper å
nå et stort publikum.
Hovedtemaene
i boken er hva som motiverer terrorister, hva terroristgrupper
forsøker å oppnå, og ikke minst, hvordan terrorisme best
kan bekjempes. Boken tar for seg en rekke eksempler fra Europa, USA,
Sør-Afrika og Midtøsten for å belyse mangfoldet i
terrorisme som strategi, så vel som styrker og svakheter med
forskjellige måter å bekjempe terrorisme på. Nesten alle
terrorister forsøker å provosere stater til å
overreagere - men historien viser at det finnes smartere
alternativer.
Noreg
har eit ekstremt forhold til kjøpesenter. Vi har det største
talet kjøpesenterkvadratmeter per innbyggjar i Europa. Fordelar vi
talet kvadratmeter til innbyggjarane i landet, vil kvar innbyggjar få
nesten éin kvadratmeter kvar. Nestemann på lista, Sverige, har
halvparten så mange kjøpesenterkvadratmeter som oss. Samtidig
er vi det landet med fleste bilbaserte kjøpesenter utanfor
bysentrum. Det samla salsarealet til kjøpesenter i Noreg har i
tillegg nærast dobla seg på ti år. Ein vedvarande
katastrofe, kallar ekspertar denne trenden, for
kjøpesenterutviklinga fremjar bilbruk og hindrar mjuke trafikantar
og kollektivtrafikk.
Journalist
og forfattar Ronny Spaans har besøkt 34 byar og bygdebyar teke denne
utvikling på pulsen. Han har òg undersøkt andre trendar
i stadutviklinga som skaper debatt: utbygging av kulturhus og
sjøsider.
Noreg
er i ein av dei største arkitektoniske omformingsprosessane i
historia. Diskusjon om fjordbyen Oslo har vore framme i riksmedium. Men
debatten om stadutvikling på mindre stader har det vore stilt om.
Ikkje eingong utviklinga av den nye bydelen i Trondheim, Brattøra,
har vore diskusjonstema.
Denne
boka går inn på desse trendane og viser at det er all grunn
rope varsku, for utviklinga gjer noko med Noreg. Vi er i ferd med å
misse den tradisjonelle norske bygdebyen, slik vi kjenner han - ei samling
av småskala, intime trehusgater.
Legg produktene du ønsker i handlekurven og gå til kassen for å betale.
Du kan også lagre handlelister til senere bruk - eller dele dine lister med andre.
Les våre betingelser.
Vi godtar
Eller vi kan sende faktura.