Da Norsk Folkehjelp i 1987 besluttet å støtte frigjøringskampen i Sudan, var det en omstridt beslutning. Halle Jørn Hanssen var generalsekretær mens frigjøringskrigen raste og ryktene om våpensmugling florerte. I denn boka får man innsyn i hvor dramatisk hverdagen kunne være i arbeidet med å redde liv. Det som gjør boka særlig spennende er hvordan krigens dramatikk settes inn i en bredere politisk sammenheng. Man kommer tett inn på flere av de mest sentrale maktørene og spillet bak kulissene gjennom personlige samtaler og portretter.

En rekke skipsredere bidro til å skaffe Nasjonalgalleriet en stor samling samtidskunst under krigen, men etter noen år kollapset det hele. Hva skjedde? Dette er en spennende beretning om Norge under første verdenskrig, om pengeboom i en industrialisert verden som tjente penger på krig og et blomstrende marked for kunst.

Historia om det nye namnet byrjar der Mi briljante venninne sluttar. Livet til dei to venninnene held fram i kvar si retning. Studia fører Elena ut av det gamle livet, til ein annan by og eit anna miljø, medan Lila må ta eit val for å redde seg sjølv, og får livet snudd på hovudet.

Historia om det nye namnet er ein roman om to kvinners kamp for å realisere seg sjølve i 60-talets Italia, før ungdomsopprør og kvinnefrigjering. Ein roman om eit vennskap som rommar kjærleik og hat, beundring og sjalusi, men som er så sterkt at ingen av dei to kvinnene er heilt seg sjølv utan den andre.

Omsett av Kristin Sørsdal.

"Nå, når jeg skriver dette, vet du ingenting om noe, hva som venter deg, hvilken verden du blir til i. Og jeg vet ingenting om deg. Jeg har sett et ultralydbilde, og lagt hånden på magen du ligger i, det er alt."

Et barn skal bli født. Og en far setter seg ned for å skrive til det. Han vil vise barnet hva som venter, hvilken myriade av fenomener og materie, dyr og mennesker som vi kaller verden. Han skriver om solen og om grevlingen, om termosen og om pisset, om sengen og om ensomheten, mens barnet vokser i mørket.

"Alice A4" går i ein meddiktande, mytologisk og ulogisk dialog med Lewis Carroll si barnebok "Alice i eventyrland" frå 1865. I Bråtveits roman er Alice ei ung jente på terskelen mellom barn og vaksen. Romanen fortel ei både bakvend og rett fram historie om korleis Alice mistar og finn seg sjølv att gjennom det ho håpar og trur er den fyrste store kjærleiken - ein kjærleik ho etter kvart som ho vert eldre, med valdsam kraft prøver å kjempa seg ut or og fri seg frå. Men kvar gong Alice trur seg fri, oppdager ho at ho på nytt er fanga inn av si eiga innbilte frigjering.

I denne dystopiske og dypt originale thrilleren har språket selv blitt, bokstavelig talt, giftig bærer av et slags fundamentalt og dødelig allergen. Det begynner hos barna, stemmene deres, setninger, ord som gjør foreldrene grusomt og etter hvert fatalt syke.

I sentrum for handlingen i Flammealfabet står en jødisk familie, Sam og Claire, som nettopp opplever at deres tenåringsdatter Esthers ord rammer dem som nålestikk. Den jødiske religionsutfoldelsen spiller selv en rolle og bidrar til den absurde mystikken, samtidig som boka her på sin mest mulig konkrete, og dermed bisarre, måte viser hvor vanskelig det kan være å snakke med sine barn, og en sentralt tema blir også hvor langt vår kjærlighet til barna strekker seg, på tross av at de utgjør en dødelig trussel.

Et knippe skjebner ført sammen på et landsted på Fyn er utgangspunktet for denne fortellingen som arresterer tiden, kjærligheten og sommerens gylne, stille øyeblikk. Her møter vi den vakre aristokratiske moren og den portugisiske ynglingen hennes elsker og senere mann, den store altoverskyggende kjærligheten. Her finner vi jenta og de to guttene den velskapte og tiltaksløse, og ikke minst den spede, vare med de fine trekkene, jentas kjæreste som senere skal bli en gammel kvinne, men ennå ikke vet det, han, hun som skal bli fortelleren av denne historien om "Den endeløse sommeren" og de mange liv som skjebnen vevde sammen i sitt nett på "den hvite gården".

Her er oppfølgeren til suksessromanen De usynlige -- en dramatisk kjærlighetshistorie fra Barrøy i året 1944-45. Ingrid tror hun er er alene på øya, og får oppleve en uvanlig forelskelse i noen intense vinteruker. Roy Jacobsen gir oss et kjærkomment gjensyn med menneskene på Barrøy. Denne gang spenner han opp et enda større lerret, og leverer en sterk og handlingsmettet roman om et skjebneår i norsk historie.

Bebo er en lavmælt og poetisk kjærlighetsroman om en kvinne og en mann i et gammelt hus ved fjorden. De lever med trusselen om sammenbrudd og oppløsning, men også med løfter om fellesskap og en fredelig hage. I «Bebo» filtrer minner, drømmer og grensetilstander seg inn i en fortelling om kjærlighet, håp og ensomhet.

Renhet er fortellingen om en ung kvinnes leting etter faren hun aldri har møtt og hvordan jakten på faren driver henne inn i kraftfeltet til en karismatisk varsler og lovløs internetthelt.

Pip Tyler vet ikke hvem hun er. Hippiemoren hennes har aldri villet fortelle hvem som er faren. Alt hun vil si er at han er farlig. Så farlig at moren har kuttet alle bånd til fortiden, fått ny identitet og lever avsondret i en liten by i California. Pip har en jobb hun avskyr og får sparken fra, hun er forelsket i en gift mann som ikke vil ha henne, ikke en gang etter at kona hans har stukket av med en annen fyr, og hun har studielån, et stort studielån.

Pip trenger noen svar. Og hvem er bedre utstyrt til å gi henne alle de rette svarene enn den tyske fredsaktivisten Annagret. Hun setter Pip i kontakt med bevegelsen The Sunlight Project, og den karismatiske lederen og varsleren, Andreas Wolf, som har asyl i Bolivia. Pip trenger hjelp for å finne sin egentlige identitet. Wolf kan hjelpe henne, men hvorfor han er så interessert i akkurat henne forstår hun ikke. Alt hun vet er at intensiteten i forholdet mellom dem setter hennes konvensjonelle syn på rett og galt i spill. Renhet er en bok om hemmeligheter; om hemmelige tjenester, statshemmeligheter, forretningshemmeligheter, men først og fremst om kraften i de hemmelighetene vi har for hverandre i familien. Det handler om hemmeligheter som binder oss sammen og styrer følelsene våre. Det er en mørk komedie om ungdommelig idealisme, ekstrem trofasthet og mord. Om gode og dårlige foreldre, journalister og varslere, om det allestedsnærværende internettet og den eldgamle kampen mellom kjønnene.

Solveig er nettopp blitt gravid da Peer Pedro bestemmer seg for å reise aleine ut i verden. Han er en usannsynlig vakker og litt sorgfull gutt fra Oslo vest, hun er en bygdejente som elsker byen og ikke er redd for den store kjærligheten.

De to holder kontakt via epost, men etter hvert slutter Peer Pedro å gi lyd fra seg. Reisen han er på har ingen grenser - han blir tatt av kvinner, får mange penger mellom hendene og kommer til verdens kaldeste sted.

Solveig går hjemme med frøet i magen, som etter hvert blir til Frøya i barnevognen. Bildet av Peer Pedro blir svakere, helt til han en dag står i døråpningen igjen med smale øyne.

"Kjærlighetshistorie" er en sår, morsom og muligens overnaturlig roman.

Den svenske forfatteren Carl-Henning Wijkmark (f. 1934), debuterte i 1972 med romanen Jegerne på Karinhall (Pelikanen 2013) - av mange regnet blant de beste svenske debutromanene noensinne. Wijkmarks andre roman, Dresinen, ble første gang utgitt i 1983, og med sin eksplosive fortellerglede og eksistensielle tematikk ble den en stor suksess i mange land, deriblant Frankrike og Tyskland.

Vi befinner oss ved Kongo-floden rundt utbruddet av den første verdenskrigen. En jesuittisk prest , Moulin, er stasjonert på en kolonial utpost, og gjør der et merkelig bekjentskap: tre menneskelignende aper oppholder seg i nærheten, og er like nysgjerrige på Moulin som han er på dem. Sammen legger de etterhvert ut på et eventyr som skal føre dem over halve kloden, langs en rute som også krysser grensene mellom menneske og dyr, sivilisasjon og barbari.

Dresinen er en fantastisk røverroman, et blendende stykke fortellerkunst, en knivskarp allegori over den vestlige verdens framskrittsoptimisme, fylt av et overskudd som på stadig nye måter sprenger seg vei gjennom muren vi har satt opp mellom naturen og kulturen.

Vi befinner oss i et moderne Keflavik som er like tomt og forvirret som den hjemvendte Ari. Men gradvis nøstes trådene i familiehistorien bakover. Fiskene har ikke føtter er en vakker og vond og storslagen historie om en familie over tre generasjoner. Det er en fortelling om mennesker som elskes og plages, som flykter og vender hjem. Det er en historie om smerte og savn, om fiskekvoter og fangstkrise, om amerikanernes krigsskip, om Beatles, Pink Floyd og Wham. Det er en historie om lyse og mørke dager i Nordfjördur - og om en kvinne som forvandles til en levende mumie.