Februar 1969 så første nummer av Klassekampen dagens lys; med undertittelen marxistisk-leninistisk arbeideravis. Vignetten var printa i blodrødt: Arbeidere og undertrykte i alle land, foren dere! I avisas første lederartikkel kunne man da også lese: " (...)for å utbre marxismen-leninismen og Mao Tse-tungs tenkning og anvende den på norsk virkelighet, har vi gått igang med Klassekampen(...)"

I tiåra som har gått siden den gang har avisa vært igjennom store og dyptgripende endringer, ikke minst frigjøringa fra ml-bevegelsen. Alf Skjeseth har jobba i avisa i 16 år og kjenner den fra innsiden. Han gir tilbakeblikk på hva som prega den politiske venstresida på 60-tallet og ikke minst skriver han om alle de ildsjelene som opp igjennom har jobbba for avisa.

I dag er Klassekampen en av ytterst få pairaviser som stadig øker i opplag.

Den svenske journalisten og forfatteren Lisa Bjurwald tegner gjennom utstrakt reportasjearbeid på kryss og tvers i Europa opp en rekke rystende scener fra høyreekstreme folkemøter, behandlingen av romfolket, møter med nyfascister og jødehatende muslimer. Rasismen vinner stadig nytt terreng i Europa, og fremmedfiendtlige partier er i medvind i flere europeiske land. Ifølge Bjurwald ser det ut til at kamp mot grunnleggende menneskerettigheter har blitt en politisk suksessoppskrift. Hatet lever i beste velgående i Europa, og truer hele vår måte å leve på.

En bok om bruken av fotografi i det norske samfunnet. Tar utgangspunkt i de 80 millioner fotografiene som finnes i private og offentlige arkiv og samlinger i Norge. Boka viser byprospekter, forbryterbilder, vitenskapelig fotografi, pressbilder, propagandafotografi, reportasjebilder, sportsfotografi og mange andre sjangere og bildetyper. Den mest omfattende presentasjonen av norsk fotografi noensinne.

En eminent tegneserieroman som forteller historien om det tidlige 1900-tallets store debatt om matematikkens fundament. Historiens hovedperson og forteller er den store matematikeren, logikeren og filosofen Bertrand Russell, som sammen med Alfred North Whitehead i debatten representerte logisismen og som gikk lengst i et forsøk på å lage et nytt og helhetlig fundament for logikken. Dette er ingen lærebok i verken matematikk eller logikk, men den gir likevl et innblikk i noen sentrale problemstillinger i datidens filosofi og logikkdiskusjon. I tillegg er det rett og slett en uhyre spennende og veltegnet serieroman om noen av den tidens aller smarteste hoder, som Ludwig Wittgenstein, Gottlob Frege, Kurt Gödel, David Hilbert, Georg Cantor og de nevnte herrene Russell og Whitehead.

Oversatt av Bjørn Alex Herrman.

Edward Said uttalte i sin tid at Joe Sacco journalistiske tegneserie Palestine (2001) var noe av det beste han hadde lest om Palestina/Israel-konflikten. I den rapporterte Sacco fra sine reiser på Gaza, Vestbredden og i Jerusalem på begynnelsen av 1990-tallet. Både her og i sitt tilsvarende eksellente verk om Jugoslavia-krigen, Safe Area Gorazde, kombinerte han journalistisk reportasje med tegneserie og fornyet med dette begge genrene. I 2003 dro han tilbake til Gaza, der han forsøkte å nøste opp en blodig hendelse i Rafah i 1956, der 111 flyktninger ble drept av israelske soldater. Og med dette prosjektet som utgangspunkt tegner han opp et bredt bilde av Gaza fra 1948 og fram til i dag.

Oversatt av Jens Røsåsen

Richard Yates' mesterlige roman fra 1961. I norsk oversettelse ved Agnete Øye.

USA i 1950-årene. Stuet inn bak pastellfargede fasader og glansa forstadliv lever ekteparet Frank og April Wheeler sitt unge, pene og tilsynelatende vellykkede liv. Men Richard Yates klassiker fra 1961 dissikerer sylskarpt alle lettvinthetene og ordene som konstituerer livsløgnene deres og med mesterlige personkarakteristikker skildrer han et ekteskap og to mennesker i fritt fall. Livsløgnene de forteller seg selv og hverandre for å overleve, luftslottene de bygger, planene de legger, i gjensidig overbevisning om at de er eslet for noe annet enn forstadslivets pastell og rutine. Innerst inne er imidlertid alt bare en utsettelse, løftet om det intellektuelle Paris har til syvende og sist ikke mere tyngde enn pusten ordene formes av. Romanen viser hva som skjer når iscenesettelse av det ideelle selv blir viktigere og enklere enn ærlig fremvisning av hvem man virkelig er og hva man virkelig ønsker å si hverandre. 

Anbefales!