Boklansering på Tronsmo torsdag 1. november!

I mer enn en mannsalder har Bruce Springsteen vært Norges mest populære rockartist, og Norge har vært Springsteens største marked. Det var ikke åpenbart at det skulle bli slik. De første platene hans ble ikke engang gitt ut i Norge, et land der 70-tallets musikk- og åndsliv var sterkt preget av anti-amerikanisme. I dag står bildet hans på statsministerens skrivebord.
I "Den siste amerikaner" skildrer Hans-Olav Thyvold gjennom møter med Bruce Springsteen og andre rockemusikere, journalister, professorer, forfattere, presidentkandidater, crack-dealere og ikke minst en revisor, historien, ideene, menneskene, musikken og strategiene som formet og skapte fenomenet Bruce Springsteen, i USA og i Norge.

Denne boken handler om Andalucia i perioden 786 til 1492, da regionen var under muslimsk herredømme. I kongeriket al-Andalus levde muslimer, jøder og kristne side om side i mer enn 700 år. I det som ellers gjerne omtales som den mørke middelalderen i Europa, opplevde man her en sterk kulturell og intellektuell blomstringstid. Boken viser at religiøse og kulturelle forskjeller ikke trenger å føre til konflikt, men tvert imot kan være en kilde til nyskapning og utvikling.

Oversatt til norsk av Erling Magnar Jørgensen. Etterord av Trond Berg Eriksen.

Geir Follevåg tar for seg paradokset hvor vi på den ene siden forherliger mafiaen og deres framstilling i populærkulturen, samtidig som vi blir moralsk frastøtt av realitetens grusomheter. Hvordan har det blitt slik, og hva har det å si for vår oppfatning av den kriminelle virksomheten? Follevåg bruker mange teoretiske innfallsvinkler, og trekker eksempler fra bl.a. Sopranos, The Wire og Gudfaren-filmene, for å beskrive det han kaller Mafiakoden.

Oppfølgeren til fjorårets svært kritikerroste Døde hvite menn, en bok om eksentriske britiske menn fra 1900-tallet. Denne gangen handler det om kvinnene. Om en av de mer ukjente Mitfordsøstrene, Deborah, som ble hertuginne av Devonshire. Om Jennifer Paterson og Clarissa Dickson Wright, de to kokkene som for rundt i en motorsykkel med sidevogn i matprogrammet Two fat ladies. Om Margaret Argyll, som falt ned en heissjakt og ble nymfoman. Om Sylvia Brett, som vokste opp ved Windsor Castle, men ble dronning over hodejegerne på Borneo. For å nevne noen.

Den italienske journalisten Fabrizio Gatti har begitt seg på en ferd gjennom store deler av Afrika, som en papirløs innvandrer under dekknavnet Bilal. Ferden går gjennom ørkener og hav, sult, nød og død. Boka er nesten like mye en reiseskildring som den er en kraftig politisk advarsel og oppvekker for alle som interesserer seg for innvandringspolitikk og de papirløses streben.

Historien om kvinnenes kamp for selvbestemt abort i Norge. Første gang utgitt på Oktober i 1981. Nytt opplag.

Boka bygger på samtaler med gamle og unge medsøstre, på lesning av aviser, tidsskrifter og hefter fagbøker og offentlige utredninger, forskningsarbeider, brev og private dokumentsamlinger. Dette er boka om abortkampen i Norge. Ellen Aanesen har skrevet et nytt forord til denne nye utgivelsen fra Forlaget Rødt

Hvorfor blomstrer enkelte samfunn, mens andre kollapser? Hva skjedde med menneskene som skapte statuene på Påskeøya, eller med arkitektene bak Maya-pyramidene? Og hva kommer til å skje med oss? 

Jared Diamonds Våpen, pest og stål revolusjonerte vår historieforståelse. Nå utforsker han hvordan menneskehetens bruk og misbruk av miljøet kan avsløre sannheten om verdenshistoriens største kollapser, fra Anasazi-indianerne i Nord-Amerika til vikingene på Grønland og vår tids Montana. I Kollaps setter Jared Diamond siste nytt på forskningsfronten i et bredt historisk perspektiv. Resultatet er en pageturner som forklarer fortidens dypeste mysterier samtidig som den gir oss håp for fremtiden. 

Gjennom mange år bygget borgerkrigen på Sri Lanka seg opp til et blodig klimaks i 2009, der regjeringsstyrkene knuste de tamilske tigrene. Men i kryssilden havnet også skolebarn, leger, bønder, fiskere, nonner og andre sivile, mens regjeringen gjorde hva de kunne for å holde media vekk. Denne boka handler om krigsforbrytelsene som ble begått og understøtter kravet om at de bør få konsekvenser for regjeringen.

I denne boka fortelles for første gang historien om de norske krigsreporterne som arbeidet for Hitler og SS. Det var 50 norske journalister som vervet seg til Adolf Hitlers propagandahær som krigskorrespondenter på Østfronten under annen verdenskrig. Disse SS-reporterne var ikke vanlige journalister, men måtte verve seg som soldater for å kunne skrive fra fronten. De var journalister med plikt og rett til å drepe ikke bare med ord, men også med kuler.

Krigsreporterne formidlet jødehat og hets mot alle som ikke var nordmenn eller germanere. De bidro derfor også til nazifiseringen av norsk presse. Det brutale og hatefulle språket deres i artikler fra Østfronten, i aviser som Aftenposten og Fritt Folk, skulle mane andre til kamp mot kommunister og jøder.

Neil Youngs åpenhjertige memoarer i norsk utgave.

I løpet av sine 66 år har han rukket å bli en av de største og mest respekterte stemmer innen folk, rock,  og omtrent alle andre variasjoner og sjangre han har prøvd seg på, gjennom en karriere på over 40 år og 34 studioalbum. Skrevet i en samtale-lignende stil, uten forord eller innholdsliste, fører Young deg gjennom et liv som har gjort ham innsiktsfull, trist, morsom, og en mengde klokere.

Oversatt av Arild Rønsen. Finnes også i engelsk utgave.

Verdens første kvinneradio kom på lufta i 1982. RadiOrakel har siden den gang levert kompromissløs kjønnspolitisk radiojournalistikk. Kvinner har stått i sentrum både som intervjuere og som intervjuobjekter, men også gjennom musikken som spilles. Slik har radiostasjonen gjennom årene utgjort et viktig bidrag til en feminisering av norsk media og det offentlige ordskiftet – noen ganger på en så engasjerende måte at det nesten har gått på helsa løs.

For første gang fortelles historien om et stort antall nordmenn som gjorde seg skyldige i grove krigsforbrytelser på norsk jord.

Under andre verdenskrig opprettet NS-regimet og den tyske okkupasjonsmakten en rekke organisasjoner som skulle operere i Norge med norsk personell. En av disse var Statspolitiet, en politisk spesialavdeling i politiet. Fra juli 1941 skulle enheten etterforske og slå ned på motstandsvirksomheten i landet i tillegg til å drive grensekontroll.

I Statspolitiet utviklet det seg et brutalt miljø. De norske polititjenestemennene utførte ugjerninger som savner sidestykke i norsk historie. Boka gir inngående opplysninger om krigsforbrytelsene og de ufattelige overgrepene som ble begått.

Med bakgrunn i et omfattende kildemateriale kaster Eirik Veum lys over en ubehagelig side av norsk krigshistorie som hittil har vært lite belyst.