En klassiker innen utviklingsøkonomi: den første boka som beskrev statenes aktive rolle i "De asiatiske tigrenes" industraliseringssuksess. Med utgangspunkt i Taiwan analyserer Robert Wade Øst-Asias fenomenale vekst i etterkrigstiden. Boka antyder noen ubehagelige sannheter om hva som kan kreves i industralisering av fattige land, og gir konklusjoner som strider med liberalistiske eller andre ideologiske forklaringsmodeller. Denne 2003-utgaven av boka inneholder også en interessant analyse av den asiatiske finanskrisen på slutten av 1990-tallet.

Viktig bok som ser på forholdet mellom vår økonomiske vekst og dens konsekvenser for planeten.

Tim Jackson er professor i økonomi og rådgiver for den britiske regjeringens Kommisjon for bærekraftig utvikling. Her tar han til orde mot økonomisk vekst i i-landene og framholder at det fortsatt er mulighet for velstand innenfor denne modellen. Økonomisk sett er dette en nokså "kjettersk" konklusjon. Med sin framtredende rolle og overbevisende argumentasjon har likevel Tim Jackson økt interessen for nytenkning i dette store spørsmålet.

Orientering var avisen som skapte og ble skapt av det ”nye” venstre i norsk etterkrigstid. Den ble etablert i 1953 som en protest mot norsk NATO-politikk og som et uavhengig korrektiv til den partistyrte pressen. Avisen hadde som formål å representere en tredje vei mellom de to maktblokkene i øst og vest, og spilte en avgjørende rolle for at Sosialistisk Folkeparti ble dannet i 1961. På 1970-tallet var avisen arnested for forsøket på å skape en profesjonalisert og tabloid, men fortsatt venstreorientert journalistikk, før den ble slukt av Sosialistisk Venstrepartis nye partiavis, Ny Tid, i 1975. Dette er historien om avisa og menneskene rundt den: orienteringskretsen.

Sofieprisen 2011 gikk til britiske Tristram Stuart, en aktivist som har løftet frem en av vår tids aller største skandaler, både moralsk og miljømessig; kasting av mat.

Bønder, produsenter, butikker og konsumenter i i-landene kaster opptil halvparten av maten, nok til å brødfø den fattige verden minst tre (!) ganger. En stor andel av verdens skogfelling og opptil ti prosent av miljøforurensende gasser skyldes mat som produseres men aldri blir spist. Kort sagt: Matkasting forurenser i mange ledd og er både en miljømessig, sosial og moralsk katastrofe. Men Tristram Stuart gjør mer enn å trekke fram pekefingeren; her gir han inspirasjon og konstruktive forslag til hvordan problemet skal løses. Dette er en bok som har åpnet øynene for mange enkeltpersoner, organisasjoner og myndigheter, og allerede bidratt til handling.

En massiv murstein av en tidsmaskin inn i hjertet av amerikansk litteratur og åndsliv på slutten av 1800-tallet.

Og dessuten en litterær begivenhet: Mark Twain (1835-1910) ville ikke at selvbiografien skulle utgis før han hadde hvilt 100 år i graven og var "død, uvitende og indifferent", og når den nå endelig foreligger, har den blitt en av største bestselgerne i USA. Spørsmålet er: Hvordan kan en over 100 år gammel selvbiografi bli en bestselger i dagens bokmarked? Forklaringen ligger i Mark Twains unike posisjon i amerikansk litteratur. At Twains sylskarpe penn fortsatt finner en unormalt bred leserskare, var noe forlaget selv hadde undervurdert. Da denne boka (bind 1 av 3) ble lansert høsten 2010 i tilknytning til 100-årsmarkeringen for Twains død, benket folk seg i soveposer foran bokhandlene, og det akademiske forlaget University of California Press som trodde de hadde tatt hardt i med å trykke fem tusen eksemplarer, hadde snart en forespørsel på en halv million. Denne svært foreseggjorte trykksaken er imidlertid svært krevende produksjonsmessig, og trykkingen har derfor gått uten stans i flere måneder. Etter et snaut halvår er boka i sitt åttende (!) opplag.

På lager: Tung motvekt mot liberalistenes egen oppfatning av liberalismens historie.

Den italienske filosofen Domenic Losurdo argumenterer her for at liberalismen helt fra sin ideologiske begynnelse har vært knyttet til illiberal politikk: slaveri, kolonialisme, folkemord og rasisme. Losurdo analyserer ideologifedre som Locke, Burke, Tocqueville, Bentham og Sieyès, ser på de indre motsetningene i en filosofisk tradisjon som har fått stor innflytelse i moderne politikk.