Edward Said var en av det tjuende århundrets store intellektuelle,
kjent både som litteraturforsker og som engasjert kommentator til
Midt-Østen-spørsmål. Mindre kjent er hans forhold til
musikken. Denne boka består av samtaler mellom ham og den
argentisk-israelske dirigenten og komponisten Daniel Barenboim, et par av
dem offentlige, andre tatt opp privat. Med musikken som utgangspunkt,
diskuterer disse to en rekke forskjellige emner, som kunstforståelse
og -politikk, arven etter Mozart og Beethoven,
identitetsspørsmål, Midt-Østen, Wagners antisemittisme,
globalisering og sensur.