Våren 1952 sendte fransk radio en merkelig serie intervjuer med surrealismens grunnlegger og lederskikkelse André Breton. De litterært utformede samtalene ble intet mindre enn spontan historieskrivning om surrealistbevegelsen, fra dens røtter i 1. verdenskrigs samfunnsmessige sammenbrudmd, via manifester og eksperimenter på 20-tallet til de ideologiske konfliktene på 30-tallet og krig og eksil på 40-tallet. Breton kommer innpå forholdet til tidligere bevegelser som symbolismen og dadaismen og til de store ideologiene, tilfeldighet og seksualitet, viktige personer som Aragon, Eluard, Dali og Trotskij, og fremfor alt det stadig pågående menneskelige eventyret.