Polakken Ryszard Kapuscinski er et av de store navnene i internasjonal journalistikk, ved siden av så forskjellige folk som V.S.Naipaul, Joan Didion og Robert Kaplan. I likhet med sistnevnte rapporterer Kapuscinski først og fremst fra konfliktområder, ofte som ren krigsreportasje, der dyp kunnskap til områdets kulturelle og politiske historie ligger i bunn. Men Kapuscinskis register virker allikevel bredere; filosofisk sett fordi han synes mer åpen for politisk, kulturell og psykologisk kompleksitet; og litterært sett fordi han er så dyktig til å overraske leseren gjennom subtil bruk av narrative grep.

Kapuscinski ble født i Pinsk (nå i Hvite-Russland) i 1932. Etter endt utdannelse ble han sendt til India. I 1962 kom hans første bok, Bush po polsku (The Polish Bush), som umiddelbart ble en suksess. Suksessen medførte at han ble utnevnt til det utenrikskorrespondent for PAP (det polske nyhetsbyrået) med ansvaret for over 50 land. Som øst-europeer hadde han begrenset med økonomiske ressurser til rådighet. For å konkurrere med kolleger fra de store vestlige byråene (som rekvirerte helikoptre over en lav sko) var hantvunget til å tenke kreativt, noe som, slik han selv ser det, i det lange løp viste seg å være en fordel. Han kom seg alltid inn der ting skjedde, og var med på intet mindre enn 27 revolusjoner og kupp.

Korrespondentjobben skulle han ha helt fram til 1981, og fra denne tida stammer materialet til de mest kjente bøkene hans: Another Day of Life (1976) om Angolas uavhengighet, The Emperor (1978) om Haile Selassies regjeringstid, samlingen The Soccer War (1978), Shah of Shahs (1982) om den persiske shahens styre og fall, og mesteparten av Afrika-samlingen Ibenholt/Shadow of the Sun (1999). Som dette antyder, er Kapuscinski først og fremst kjent som Afrikaspesialist. Han har imidlertid også skrevet mye fra Sovetunionen, men av dette er bare en bok oversatt, nemlig Imperium, som er en samling fra en reise gjennom et Sovjetunionen i full oppløsning i 1989. Samtlige titler her kan anbefales på det varmeste. Ibenholt er kanskje den som best viser Kapuscinskis allsidighet, med nyskrevne stykker basert på opplevelser og hendelser fra Afrikareiser opp gjennom hele karrieren. Bøkene fra Angola, Etiopia og Iran viser alle at hans evner også i høyeste grad strakk til i det større formatet.

wikipedia om Kapuscinski