Av norsk undergrunnsserieverden er det Christopher Nielsen som er kongen. Sin første serie fikke han på trykk allerede i 1980 - en ensider i Gateavisa. Allerede i 1983 utga han et eget hefte; Fedme. Dette heftet ble i hovedsak solgt av vennene hans, men også noen bokkafeer tok det inn. På slutten av 1980-tallet fikk han to hefter utgitt på Semic forlag. Det var heftene En fettsugers bekjennelser og Jazzbasillen. Andre historier har vært på trykk i Bellona Magasin, samt Fidus og hans eget Weltschmerz.

Nielsen byr som regel på en eller annen form for sort humor, enten den beveger seg lavt eller høyt. Noen av seriene er klassisk samfunnssatire som holder høy litterær standard. Men han har også kafkaske historier som ”Rulletrappen”, som du kan finne Propaganda, og intrikate metategneseriestriper som ”Tiudiodieca Scribajo” fra Weltschmertz.

En del har først blitt kjent med Nielsens To trøtte typer gjennom NRKs animerte serie og langfilmen Slipp Jimmy fri som endelig ble ferdig i 2006. For disse og andre som trenger bevis på Nielsens storhet, anbefales Homo Norvegicus og Uflaks fra No Comprendo Press.