Hvordan kunne jeg fatte det som skjedde i Europa akkurat nå, hvordan kunne jeg ikke bare selv begripe, men gripe det og - på en helt annen måte enn noen journalist - gi det tilbake til verden og tiden som noe formulert: Vår Tid som fortelling?

En sen og regnfull ettermiddag på høsten 2015 stiger Madame Nielsen ut av en personbil fullstappet med pappesker, vannflasker og sandwicher, ser bilen kjøre bort og er plutselig alene i utkanten av en gresk landsby knapt ti kilometer fra grensen til Makedonia. Her begynner hennes europeiske dannelsesreise; som siste turist i Europa vil hun vandre over alle grenser fra det ruinerte Syden, og «by the way», tilfeldigvis følge de veiene og stiene som flyktningstrømmen følger, til kontinentets nordlige tupp, la oss kalle det The Land of DKay.

Madame Nielsen leverer med "Invasjonen" en fortelling som i aller høyeste grad makter å problematisere aktuelle samfunnsforhold og behandle dem litterært, på sin helt særegne flanerende måte, i setninger som flyter i takt med strømmen hun følger, med treffende og rørende observasjoner av mennesker og de statistrollene de har menneskelige drama.