Lars Norén (1944-2021) skildrer også i Filosofiens natt hvordan mennesket som vesen lever tett på sin eksistensielle grense. Man forstår at slutten nærmer seg. Hvordan søker man å forsone seg med dette faktumet? Hvordan setter man ord på de ytterste menneskelige spørsmål og tøyler redselen for den endelige natt? Noréns måte er lyrisk fortetning, modige overganger i tanke og billedspråk, og et hverdagsnært talespråk som rommer en høyere sjelegransking, et skjebnetungt perspektiv og en god dose humor. Slik blir Filosofiens natt et dystert rekviem, som setter en i godt humør!