”Ærlighet er en død manns fremste plikt,” skriver fortelleren i Brás Cubas’ posthume memoarer. Rikmannen Brás Cubas er død, men er samtidig en av verdenslitteraturens mest levende skikkelser. Hinsides graven utfordrer han leseren til å forholde seg til sitt uheroiske liv. I et tidvis fragmentarisk og lattervekkende, tidvis dypsindig språk blir vi kjent med en mann med stor forfengelighet, halvhjertede politiske ambisjoner og en rad don quijotiske innfall. Susan Sontag skriver i bokens forord: ”Jeg kjenner kun ett eksempel innen den fengslende sjangeren diktet selvbiografi som garanterer for dens ideelle og – slik det viser seg – komiske virkeliggjørelse, og det er mesterverket Memórias pósthumas de Brás Cubas.”