Den «kompakte by», kjennetegnet av tette urbane byområder, har vært nasjonal politikk for byutvikling siden 1990-tallet.Kompakte byer reduserer transportbehov, bevarer sammenhengende grøntområder rundt byene, og gir en levende og mangfoldig by gjennom funksjonsblanding av boliger, service og næring - gjerne i tilknytning til banegående kollektivtrafikk.

Kompakt byutvikling kan imidlertid også føre til press på grønnstruktur og kulturminner innenfor bygrensene, og kan bidra til at sosiale ulikheter forsterkes, ved at boligpriser stiger og større grupper blir mer utsatt for støy, forurensning og redusert tilgang til grønne arealer.

Denne antologien tar for seg hvordan innebygde spenninger og konflikter i fortettingsprosesser håndteres og avveies, og hvor godt plan- og beslutningssystemet vårt fungerer til dette formålet. Forfatterne diskuterer også hvilke hensyn som styrer byutviklingen og hvordan dette gir seg utslag i det faktiske resultatet - bygd struktur og blågrønn struktur.