Det er en tapt verden, og Peter Hujar var der, midt i den. Lower East Side mellom 1972 og 1985 - fylt med kunstnere, wannabekunstnere og fans - var et samfunn av stebarn samlet fra alle byer i Amerika og omplassert i de skumle gatene mellom Broadway og The Bowery. De hadde ingenting annet enn sitt talent, sin flamboyans, sin stolte latterliggjøring av kjønnskategorier og sin erkeironi å støtte seg på. Noen fikk seg et navn. Mange ble ulykkelige. Noen få lagde kunst. På denne tiden så de ødelagte gatene i Lower East Side ut som en krigssone. Alle levde og arbeidet i de ekstremt ytterste utkantene av pengene og kunsten, fattige og ukjente. Som samfunn var Downtown en motsats til det rike New York med sine banker, museer, media, bedrifter og kunstverden selv.

Downtown er borte for alltid. Tid, gentrifisering, sykdom og død har tatt sin skjerv og gjort denne levende epoken om til et kapittel i kunsthistorien. Men før den forsvant, satt dens ekstravagente rolleinnehavere foran Hujars kamera.