Slavoj Zizek slår seg i denne boka sammen med den radikale teologen Boris Gunjevic for å undersøke om det finnes sporer til revolusjonær tenkning i de abrahamittiske religionene. Tilnærmingen er åpen og samtidig analytisk, og dialogen favner en frisk kritikk som rammer både den vestlige ateismen og religionene den tror seg frigjort fra - deres fundament og fortolkningstradisjoner.