Bush’ katastrofale tid som president gis her en psykologisk forklaring: I et forsøk på å gjøre opprør mot og imponere sin far, har Bush II’s politikk vært å rette opp feilene han mener faren begikk som president. Samtidig har han skapt seg en politisk personlighet som er en direkte motsetning til farens. Dette gjorde ham til et lett bytte for nykonservative krefter og folk som Cheney og Rumsfeld.

" ... seriously brilliant [...] this tale of filial pain and revenge offers wince-making insights from page to page." - Peter Preston, Observer