Når Paul Auster gir ut en memoar vet man på forhånd at det ikke blir som andre erindringsverk. Han skriver om kroppen, dens begynnelse og slutt, og om sin mor. Nå som Auster selv er i det han kaller livets vinter, kan han tillate seg å skrive, på sitt elegante,  intelligente og nærmest meditative vis, om tiden og om minner. Han er frampå, morsom, fengslende og skremmende, i denne beretningen om hvordan selvet blir til.