Da Hegel (1770-1831) arbeidet som huslærer i Frankfurt, var den intellektuelle debatten dominert av striden mellom en opplysningsorientert og en romantisk-ekspressivistisk retning. Kontroversen gjaldt spørsmål om hvordan man skulle forstå forholdet mellom fornuftsbaserte religioner og subjektiv tro. "Kristendommens ånd og dens skjebne" (1798-1800) er et innlegg i denne debatten. Her beskriver Hegel forholdet mellom den jødiske lovreligionen og den kristne kjærlighetstanke. Arbeidet ble første gang utgitt i 1907. (Forlagets omtale)